Er tang den ultimate hjerneføden?

Tidlige hominider var jegere og sankere, og det har blitt argumentert for at overfangen fra firebeint til tobeing gange ble aksellerert av de lange distansene vi måtte dra for å finne mat. Derfor kommer det ikke som en overraskelse at forfedrene våre bosatte seg langs kysten, hvor det fantes rikelig med mat og lite rovdyr. En primitiv forståelse tidevannets bevegelser kan imidlertid ha betydd at sesongbasert og effektivt fiske enda var et stykke unna.  Mouritsen et al skriver:

“Våre forfedre kunne finne fisk, skalldyr, snegler, alger, fugleegg og kanskje tilfeldige døde marine virveldyr. De hadde imidlertid sannsynlig ikke den nødvendinge grunnleggende forståelsen for sesongaserte tidevannssykluser, og deres påvirkning på mengden skalldyr. Tang og tare kan derimot bli funnet gjennom hele tidevannssonen, fra det øverste vannmerket til de laveste sonene, og kunne ha blitt høstet regelmessig som mat av hele familien, inkludert kvinner og barn.” (Oversatt fra engelsk.)

Etterhvert som forfedrene våre reiste lenger og lenger distanser, ville de ha trengt mer og mer energi fra maten deres. Hjernen er en spesielt energikrevende del av kroppen, og kan ikke fungere uten viktige mineraler som sink og magnesium. Tang inneholder mye av disse næringsstoffene, og flere studier tyder på at en overflod av disse næringsstoffene tidlig i vår evolusjonære utvikling kan ha hatt stor innvirkning på den raske hjerneveksten vår.

Moderne hjerneføde

Nå som vet mer om kroppen, vet vi hvor viktig sammenhengen mellom fordøyelsessystemet og hjernen virkelig er. Rundt 100 trillioner bakterier lever i tarmene våre og utgjør det vi kaller tarmfloraen. I gjennomsnitt har vi like mange (om ikke fler!) bakterier som vi har celler i kroppen, og heldigvis lever vi i lykkelig symbiose med de aller fleste av dem. Tarmfloraen hjelper oss fordøye mat, absorbere næringsstoffer, lage vitaminer, bekjempe betennelser og lege sår. Det foregår til og med en slags biokjemisk kommunikasjon mellom hjernen og tarmene, kalt “the gut-brain axis” på engelsk. Hvor sunn tarmfloraen din er har en direkte påvirkning på hjernehelsa di. Visste du for eksempel at 90% av det følelsesregulerende hormonet serotonin blir laget i tarmene?

Tarmbakteriene lever av maten vi spiser. Mange av oss vil gjerne booste de gode bakteriene i tarmfloraen vår, og kjøper derfor probiotiske matvarer som yoghurt, kimchi og sauerkraut. Det mange ikke vet, er at de går glipp av en av de beste probiotiske ingrediensene av dem alle: nemlig tang og tare! Nyere studier viser at bakteriene som kan bryte ned tang – bacteroidetes – faktisk overgår andre bakterier på flere områder. De kan dessuten “lære bort” hvordan å fordøye fiber fra tang til andre type bakterier. Dette er utrolig spennende for genforskere. Hvis bacteroidetes kan lære andre bakterier å fordøye tang, hva slags annen informasjon kan bakterier dele?

En nylig studie på Alzheimers fokuserte på tarmfloraen til en rekke pasienter, og viste en anderledes, mye mindre variert spekter av bakterier sammenlignet med kontrollgruppen. Det er blitt argumentert for at mangel på variasjon i tarmfloraen kan være en medvirkende faktor i sykdomsprogresjonen. Antydningen om at en så ødeleggende og lite forstått sykdom skal kunne bli forebygget av en sunn tarmflora virker lokkende. Det er helt klart at å ivareta en variert, probiotisk diett, spesielt i en fast-food dominert matkultur,  har en god effekt.