fbpx
0
Fri frakt for order over 300kr i Norge
NO EN

Akkurat passe: Bærekraftige høstemetoder hos Lofoten Seaweed

bærekraftige høstemetoder

Tang og klimaforandringer

Vi lever og puster tang – og snakker om det hele tiden! Vi elsker hvor sabla bra alger er for miljøet, smaksløkene og for kroppen. Alger (hvilket tang og tare er) fanger CO2 i biomassen sin gjennom fotosyntese. Når tangen til slutt dør, vil den synke ned til havets bunn, og derfor ta med seg karbonet ut av karbonsyklusen. Dette blir en form for karbonlagring, eller “carbon sequestration”, noe som er blitt sett på som en viktig løsning i klimadebatten.

Det finnes flere flotte bevegelser rundt om i verden som planter trær for å kompansere for CO2 i atmosfæren vår. OneMillionTrees, The Great Green Wall and The Bonn Challenge er kun noen av prosjektene som vil utnytte trær til sakke ned eller reversere klimaforandringene.

Vi vet jo at trær er gode på dette med karbonfangst, men visste du at tang lagrer karbon raskere enn noen annen landplante? En gjennomsnittlig kvadratkilometer med tang kan fange og lagre et overvelmende 1000 tonn karbon hvert år. Alger er antatt å produsere rundt 70% av jordas oksygen, og er en av de raskest voksende organismene vi har. Noen arter kan gro så mye som 3 fot hver dag! Tang og tare trenger ikke jord for å dyrkes, heller ingen sprøytemidler, gjødsel eller ferskvann. Tareskoger fungerer som habitat for små skalldyr, helt opp til større virvelløse dyr og pattedyr, som for eksempel blekksprut og otere.

Vi blir ofte spurt: “Hvis tang er så bra for miljøet, hvorfor tar dere det opp av havet?” Det er et godt spørsmål, så la oss snakke litt om bærekraftige høstemetoder!

Bærekraftige Høstemetoder

Det finnes mange måter å høste viltvoksende vekster på, men noen er mye mer miljøvennlige enn andre. Tråling med store båter er en vanlig metode, men det gjør stor skade på havbunnen og drar med seg tusenvis av småfisk, skalldyr og andre organismer som “bifangst”. Å sanke tang som er blitt vasket opp på stranda ville vært den mest skånsomme metoden, men det er vanskelig å være sikker på kvaliteten, spesielt hvis man skal spise tangen.

Her hos oss på Lofoten Seaweed høster vi for hånd. Vi kutter tangen slik at “rotsystemet” (tangens festepunkt) fortsatt blir igjen, og at det er nok igjen av algen så den kan gro tilbake. Vi høster først i høysesongen, når tangen har hatt masser av tid til å reprodusere og gro seg stor nok. Alle artene gror tilbake i forskjellig hastighet, men det betyr også at vi kan høste forskjellige typer gjennom hele høstesesongen.

Er du nysgjerrig på å høste litt tang selv? Isåfall burde du sjekke ut denne guiden!

Overvåkning og samling av data

I tilegg til de praktiske høstemetodene våre, har vi flere før- og etterprosedyrer for å forsikre oss om at høstingen er så bærekraftig som mulig. Gjennom de siste tre årene har vi samlet informasjon om hver eneste høstetur, slik som dato, eksakt høstested, og mengde høstet per art i vår egen database gjennom Epicollect.

Ved å samle data kan vi beregne hvor raskt biomassen regenerer, hvilket betyr at vi kan unngå å sanke for mye. Vi har også et rotasjonssystem på plass, så vi er helt sikre på at alt gror fint og flott tilbake! Det vi imidlertid har lagt merke til, er at dette knapt er nødvendig. Resultatene våre viser at gjenveksten i områder der vi nylig har vært og høstet faktisk gror tilbake raskere enn antatt! Det er nesten som om høstingen stimulerer vekst!

Så vidt vi vet, er vi det eneste tangfirmaet i verden som samler høstedata på denne måten. Det er en bærekraftig metode som skiller oss ut fra mengden, og vi er utrolig spente på hva vi kan få til med fem, ti eller tyve år med data i ryggen.

Dyrking av tang – Fremtidens høstemetoder

Akkurat nå håndhøster vi 100% av tangen vår. Dersom vi får veldig store ordre, supplementerer vi med økologisk dyrket tang fra Lofoten Blue Harvest av høy kvalitet. Vi er absolutt for økologisk tang- og tareproduksjon, og i en ideell fremtid er det dyrkeanlegg som vil kunne følge opp etterspørselen etter tang. Det er tangdyrkere og individuelle sankere som vil stå for de bærekraftige høstemetodene.

Havet dekker hele 71% av kloden, men bidrar kun 2% av verdens matlager (på kaloribasis). FN spår at innen 2050, kommer vi til å være så mange at vi blir nødt til å produsere 50% mer mat enn det vi gjør nå. Nåværende landbasert matproduksjon og jordbruk kommer ikke til å være nok. Vi er nødt til å ta i bruk havet, og finne effektive og bærekraftige måter å brødfø planeten på. Derfor er vi utrolig spente over tang som en del av løsningen, og fremtiden innen bærekraftig akvakultur.

I mellomtiden forsetter vi å håndhøste tang fra Nappstraumen, mens vi tar godt vare på tangen vår – “the food of the future”.