Billig, men til hvilken pris? Den etiske baksiden av Temu og Shein

Høytiden er her, og med den kommer den årlige gavehandelsfasen. Du blar gjennom endeløse alternativer på nettet, kanskje fristet av de uimotståelige tilbudene på plattformer som Temu eller Shein. «Hvor ille kan det være?» tenker du, mens du fyller handlekurven med gensere til 100 kroner og telefondeksler til 50 kroner. 

For billig til å være sant? Det er det sannsynligvis

Har du noen gang lurt på hvordan det er mulig å selge et plagg billigere enn en kaffe latte? Svaret ligger sjelden i smarte forretningsmodeller, men i lave produksjonskostnader. Aktører som Shein og Temu har vokst seg store på rask og omfattende masseproduksjon, og lave kostnader – ofte ved å se bort fra de etiske og miljømessige standardene som andre følger.

Shein alene introduserte 1,3 millioner nye stiler i 2023 – det er ikke enkeltstående plagg, men helt nye design.[1] Tenk deg ressursene som trengs for å få dette til. Karbonavtrykket er svimlende. Hvert plaggs reise innebærer billige materialer (tenk syntetiske stoffer som polyester, som i hovedsak er plast), energikrevende produksjon og langtransport til døren din.[2] Hver t-skjorte til 50 kroner eller hvert halskjede til 20 kroner har en enorm miljøkostnad, selv om det ikke står på kvitteringen din.

Og la oss snakke om kvalitet. Disse plaggene er ikke designet for å vare. Den 200-kronersjakken ser kanskje fin ut i én vinter, men til våren er den klar for å kasseres. Det er ikke bare sløsing; det er en del av en bevisst strategi for å få deg til å kjøpe mer. En ond sirkel, ikke sant?

Den menneskelige kostnaden: Uverdige arbeidsforhold og tvangsarbeid

Du har hørt uttrykket «Hvis noe er for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det». De lave prisene på Temu og Shein har en svært høy menneskelig kostnad. Undersøkelser har avdekket at leverandørkjeder innenfor denne typen klesproduksjon kan innebære svært krevende arbeidsforhold, med ekstremt lange arbeidsdager og akkordsystemer med høyt press.[3][4]

Mangel på innsyn i leverandørkjeder medfører også en risiko for tvangsarbeid. Dette inkluderer bekymringer knyttet til bomull fra Xinjiang-regionen og utfordringer med å gjennomføre gode nok aktsomhetsvurderinger.[5][6][7]

Dette er ikke bare uetisk; det er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Disse merkene lever av en forretningsmodell som er avhengig av å presse lønnskostnadene til det ytterste. Og la oss ikke glemme: når du handler fra dem, er du med på å finansiere dette systemet. Det er virkelig en tankevekker.

Miljøkonsekvensene: Avfallskrise og miljøforurensing

Miljøpåvirkningen fra disse klærne stopper ikke i det du klikker på 'Kjøp nå'. Når disse klærne er utslitt - noe de uunngåelig gjør – blir de kastet. De fleste ender opp på søppelfyllingen eller blir sendt til utviklingsland som 'donasjoner'. Men her er saken: disse landene har ofte ikke infrastrukturen som skal til for å håndtere den massive strømmen av tekstilavfall. Dermed er det elver, innsjøer og til og med hav som må bære hovedtyngden av forurensningen. 

Det ironiske er at disse landene ofte blir kritisert for dårlig avfallshåndtering, mens man ser bort fra de enorme mengdene med billigklær vi selv sender til dem. Dette handler ikke bare om å skyve ansvaret over på andre; det utgjør en omfattende miljøutfordring.

Noe som gjør problemet enda større, er at mange av disse tekstilene er laget av syntetiske materialer som polyester, nylon og akryl – som i praksis er plast.[2] Når disse klærne brytes ned, forsvinner de ikke. I stedet blir de til mikroplast; små plastfragmenter som er nesten umulige å fjerne. Denne mikroplasten skylles ut i vassdrag og ender til slutt i havet, hvor den blir spist av marint liv.[2][9]

Fra plankton til fisk klatrer disse partiklene seg oppover i næringskjeden, og gjett hvor de ender opp? På middagstallerkenen din. Studier har allerede funnet mikroplast i sjømaten vi spiser, og belyser hvilke konsekvenser dette kan ha for menneskers helse.[10]

Studier har også rapportert om funn av mikro- og nanoplast i menneskelige organer, inkludert hjernen. Dette er imidlertid et forskningsfelt i utvikling, og det er foreløpig ikke bevist en direkte sammenheng med spesifikke helseproblemer.[11]

Det er urovekkende å tenke på, ikke sant? Den billige t-skjorten kan til slutt havne tilbake til deg – ikke i skapet ditt, men i magen din. Dette er ikke bare et forurensningsproblem; det er en helsekrise som venter på å skje.

Brudd på opphavsrett - når design blir stjålet

Hvis du er en uavhengig designer eller eier av en liten bedrift, kan Shein og Temu være ditt verste mareritt. Begge har gjentatte ganger blitt beskyldt for å stjele design fra små designere og utgi dem for å være sine egne. Det er David mot Goliat, men i dette tilfellet har Goliat milliarder i ryggen og står ikke til ansvar for noen.[12]

Ofrene? Uavhengige kunstnere som ikke har råd til lange rettsprosesser. Samtidig håver Shein og Temu inn store overskudd, mens de små sitter igjen med restene. Å kjøpe kopidesign kan føles som en harmløs handling, men det viderefører et system som undergraver kreativitet og hardt arbeid, og kan til slutt føre til at kreativt mangfold dør i våre markeder ettersom uavhengige håndverkere blir drevet ut av markedet.

Datainnsamling: Den skjulte kostnaden ved «gratis frakt»

Temu og Shein selger ikke bare klær; de samler inn data. Har du noen gang lurt på hvorfor appene deres virker så påtrengende? Det er fordi de henter informasjon, ofte langt utover det som er nødvendig for et kjøp. Noen eksperter har til og med uttrykt bekymring for datainnsamlingssystemer – fra å spore handlevanene dine til å få tilgang til dine personlige data.[13][14]

Alt dette reiser spørsmålet: hvor mye betaler du egentlig for de billige joggeskoene?

Pakkerushet i høytiden

Hva kan du gjøre i stedet?

Føler du deg overveldet? Du er ikke alene. Men her er de gode nyhetene: det finnes bedre måter å handle gaver. Her er noen tips:

1. Støtt bærekraftige merkevarer : Bedrifter som Lofoten Seaweed prioriterer bærekraft og kvalitet i alle ledd. Når du handler hos slike aktører, går pengene dine til ansvarlig produksjon, holdbare produkter og rettferdig lønn til de som gjør jobben.
2. Handle lokalt : Små bedrifter i lokalsamfunnet ditt tilbyr unike og omtenksomme gaver – og de utnytter ikke arbeidere eller forurenser planeten.
3. Velg kvalitet fremfor kvantitet : Invester i færre plagg av høyere kvalitet som varer over tid.
4. Opplevelser : I stedet for flere «ting», vurder å gi opplevelser – middag på en lokal restaurant, en konsertbillett eller et hjemmelaget gavekort til en aktivitet.

La oss tenke nytt om «billig»