Tangrevolusjonen kommer til Napp
Sammen om revolusjonen
Tidligere i April var vi så heldige å ta imot en gruppe representanter fra FN’s Global Compact. Gruppa på fire var ledet av seniorrådgiver, forfatter og tangentusiast, Vincent Doumeizel. Han har nylig har utgitt sin siste bok: La Révolution Des Algues – Tangrevolusjonen.
For en glede det var å sitte sammen, en gruppe med mennesker fra hele verden, for å diskutere og dele lidenskapen vår rundt sjøvekster. Helt fra de kom til de dro gikk praten i ett, det var så mye å snakke om.
FN’s Global Compact er verdens største bærekraftsinitiativ for bedrifter. Det er et ambisiøst prosjekt som omfatter over 15,000 bedrifter i 165 land, der målet er å innføre og forbedre bærekraftig forretningspraksis. Seniorrådgiver Vincent Doumeizel er ekspert på havbaserte løsninger til globale utfordringer som sult, plastforurensing, global oppvarming og havforsurning.
Vincent er, akkurat som oss, overbevist om at forsvarlig dyrking og utvinning av alger kan være løsningen på disse problemene. Han leder Safe Seaweed Coalition, verdens første globale platform for alle i akvakultur- og algeindustrien. Her samles hundrevis av tangentusiaster om å lage trygge retningslinjer for matproduksjon, prossesser og bærekraft for en industri i sterk vekst.
Forfatteren har også nylig utgitt boken “La Révolution Des Algues”. I boken hevder Doumeizel at dersom vi vil kunne brødfø verden i 2050, blir vi nødt til å lære å dyrke tang. Slik det er nå dekker verdens hav over 70% av jordens overflate, men bidrar kun med 2% av verdens kaloriinntak. Tang kan være nøkkelen til å sikre større matproduksjon i havet, og kan være en løsning på den globale sultkrisen, i tillegg til å være et utrolig nyttig våpen i kampen mot klimaforandringene.
I denne artikkelen argumenterer Doumeizel, som forøvrig er en stor forkjemper for tang- og taredyrking, at å høste viltvoksende tang kan være til skade for artene. Vi var selvfølgelig utrolig spente på å snakke om våre egne bærekraftige høstemetoder, noe han var svært interessert i. Så vidt vi vet, er vi den eneste tangbedriften i Norge som samler data for hver høstetur slik vi gjør det, så det var med stor glede at vi fikk “godkjenning” fra en såpass stor aktør i industrien.
Et annet tema vi synes er utrolig fascinerende er hvordan tang har et generasjonslangt forhold til kvinner. Du som leser dette er nok godt klar over at Lofoten Seaweed er driftet av to kvinner.
Det vi derimot ikke var klar over, er at i Øst-Afrika er tangindustrien driftet av 80% kvinner, og helper å styrker kvinners stilling. Dessuten kommer mye av det vi vet om britiske tangarter fra den Viktorianske tradisjonen om å tørke og presse tang. Disse ble laget av kvinner i en tid der kvinner ellers ikke fikk lov til å bidra mye til naturvitenskapen.
Besøket startet med en rask omvisning av kontoret og restauranten, samt en introduksjon for gjestene våre fra nasjonal og lokal presse. Det tok ikke lang tid før vi fikk klemt oss inn i våtdraktene, og var på vei i full kortesje susende gjennom Nappstraumtunnelen. Vi dro til et av våre vanlige høstesteder, der tidevannet raskt var på vei opp igjen. Med Lofoten-fjellene i ryggen og vinden i ansiktene skyndte vi oss for å få tatt et par bilder. “Nå blir redaktøren min fornøyd,” sa Doumeizel med et smil før vi hoppet ut i det iskalde vannet.
Snart var lufta fylt av ravgule tareblader, slengt over i de oransje høstekurvene. Bemerkelsesverdig nok var det en overflod av både sommer og vinterarter – steinene bugnet med søl og nori. Der vannet ble dypere vokste det allerede store mengder sukkertare. Etter en vellykket høst, og med tidevannet skvulpende om støvlene på de av oss som ikke turte gå ned i vannet, var det på tide å vende hjemover. Vel tilbake på hovedkvarteret kunne vi varme oss på nytrukken kaffe, tangsjokolade og spennende samtaler om både historiske og moderne tangpionerer.
Tusen hjertelig takk fra alle oss på Lofoten Seaweed til Vincent Doumeizel og FN’s Global Compact team – dere er alltid velkomne her. Lenge leve tang!